av Tadzio Mueller and Alexis Passadakis
- Den nåværende økonomiske krisen markerer slutten på den neoliberale fasen av kapitalismen. ”Business as usual” (med finans-næringen, dereguleringer, privatisering...) er ikke lenger et alternativ: regjeringer og selskaper blir nødt til å finne nye muligheter for kapitalakkumulasjon og nye politiske reguleringer for å holde kapitalismen gående.
- Samtidig med den økonomiske og politiske krisen, samt energikrisen, er det enda en krise som truer verden slik vi kjenner den: den økologiske krisen, resultatet av et suicidalt misforhold mellom de økologiske, livsopprettholdende systemene som garanterer vår kollektive menneskelige overlevelse, og kapitalens behov for konstant vekst.
- Den økologiske krisen representerer en enorm trussel mot vår kollektive overlevelse, men som alle andre kriser gir den oss, de sosiale bevegelsene, en historisk mulighet; å kompromissløst angripe kapitalismens akilleshæl, dens behov for uhemmet, destruktiv og sinnsyk vekst.
- Av de forslagene som er kommet fra den globale eliten, er det kun ”The Green New Deal” som lover å konfrontere alle disse krisene. Dette er imidlertid ikke den koslige grønne kapitalismen 1.0, med økologisk jordbruk og gjør-det-selv vindmøller, men et forslag om en ny grønn fase av kapitalismen som søker å generere profitt fra den inkonsekvente økologiske moderniseringen innenfor visse produksjonsmessige kjerneområder (biler, energi, etc).
- Grønn Kapitalisme 2.0 kan ikke løse den økologiske krisen (klimaforandringer og andre økologiske problemer som blant annet den utslettende reduksjonen i biodiversitet), men forsøker å profittere på den. Den forandrer således ikke kollisjonskursen mellom menneskeheten og biosfæren, som et hvilket som helst markedsdrevet økonomisk system presser frem.
- Dette er ikke 1930-tallet. Den gang, under press fra mektige sosiale bevegelser, redistribuerte den gamle ”New Deal” både makt og velstand nedover. Den nye ”New New” og ”Green New Deal”, som diskuteres av Obama, grønne partier verden over, og til og med av noen multinasjonale selskaper, handler mer om velferd for selskaper enn velferd for mennesker.
- Den grønne kapitalismen vil ikke utfordre makten til de som produserer mest drivhusgasser: energiselskaper, flyselskaper, bilprodusenter og industrielt jordbruk, men vil enkelt og greit overøse dem med mer penger for å opprettholde profittraten ved å gjennomføre små miljøvennelige tiltak, som vil være for små og komme for sent.
- Ettersom arbeidende mennesker på et globalt plan har mistet makten til å forhandle frem og kreve rettigheter og anstendig lønn, vil lønningene i et grønt kapitalistisk system trolig stagnere, eller til og med synke, for å kompensere for de økte kostnadene ved en ”økologisk modernisering”.
- Den grønne kapitalistiske staten vil av nødvendighet ta en autoritær form. Rettferdiggjort av trusselen om en miljøkrise, vil staten ”ta hånd om” den sosiale uroen som vil oppstå i kjølvannet av økte levekostnader (mat, energi, osv) og fallende inntekter.
- I en grønn kapitalisme vil fattige ekskluderes fra forbruk, og leve helt på grensen, mens de rike vil kunne ”kompensere” for deres vedvarende miljømessige destruktive oppførsel ved å shoppe og redde planeten i en og samme handling.
- En autoritær stat, enorme klasseforskjeller, velferd for selskaper: fra en sosial og økologisk frigjøringssynsvinkel vil den grønne kapitalismen være en katastrofe vi ikke vil klare å reise oss fra. I dag har vi muligheten til gå videre fra den suicidale galskapen bak konstant vekst. I morgen, når vi alle er blitt vant til det nye grønne regimet, kan den sjansen være tapt.
- I en grønn kapitalisme er det en fare for at de etablerte miljøorganisasjonene vil spille den rollen som fagforeningene gjorde under Fordismen; som en sikkerhetsventil for å kanalisere kravene om sosial forandring og vårt kollektive raseri inn i former som bestemmes av kapitalens og regjeringenes behov.
- Albert Einstein definerte galskap som å gjøre samme sak om og om igjen, og forvente forskjellig resultat. I løpet av det seneste ti-året, på tross av Kyoto, har ikke bare konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren økt – også raten har steget. Ønsker vi bare mer av det samme? Er ikke det galskap?
- Internasjonale klimaavtaler promoterer falske løsninger som ofte omhandler energisikkerhet snarere enn klimaforandringer. Kvotehandel med utslippsrettigheter, CMD (klimakompensasjon i globale Sør), Joint Implementation (klimakompensasjon i det globale Nord) og andre kompensasjonsavtaler er langt fra å være noen løsning på krisen, men fungerer heller som et politisk alibi for den fortsatte produksjonen av drivhusgasser uten straffetiltak.
- For mange samfunn i det globale Sør er disse falske løsningene (biodrivstoff, ”grønne ørkener”, CDM-prosjekter) en større trussel enn klimaforandringene i seg selv.
- De virkelige løsningene på klimakrisen vil ikke springe ut fra drømmene til regjeringer eller selskaper. De kan kun komme nedenfra, fra globale nettverk av sosiale bevegelser for klimarettferdighet.
- Disse løsningene inkluderer: ja til matsuverenitet, ja til avtagende vekst, ja til radikalt demokrati og ja til å beholde ressursene under bakken.
- Som en fremvoksende global bevegelse for klimarettferdighet må vi kjempe mot fiender: på den ene siden klimaforandringer og den fossile kapitalismen som forårsaker den, og på den andre siden en fremvoksende grønn kapitalisme som ikke vil stoppe den, men som vil begrense vår mulighet til å gjøre det.
- Klimaforandringer og frihandel er selvfølgelig ikke en og samme sak, men: København-protokollen vil være en sentral regulerende instans for den grønne kapitalismen, slik WTO var sentral for neoliberalismen. Så hvordan forholde seg til dette? Den danske gruppen KlimaX hevder: en god avtale er bedre enn ingen avtale, men ingen avtale er bedre enn en dårlig.
- Sjansen for at regjeringene vil komme opp med en ”god avtale” er tilnærmet lik null. Vårt mål må derfor være å kreve en avtale basert på virkelige løsninger. Og lykkes ikke dette: å glemme Kyoto og stenge København! (med alle de midler vi har til vår rådighet).
